Merkelige ting skjer i bygda Ljunglyckorna på Österlen. Pensjonistene Agnes og Adolf har funnet et lite hus som passer dem godt, selv om de har litt ulike planer for pensjonisttilværelsen. Mens Agnes ønsker å stelle i hagen og få seg en katt, har Adolf tenkt å ta livet med ro - og noen katt er han ikke interessert i. Snart blir de gode venner med naboparet Rut og Herman. På kveldene trekker mennene seg tilbake til Hermans bod, og der er det både sterk drikke og lettkledde damer. Men fra den andre siden, der naboen Lutz bor, høres det stadig bråk. Det han bygger er hemmelig, og det må være stort. Karin Brunk Holmqvist (f. 1944) har utgitt flere bøker, blant annet bestselgeren “Potensgiverne" (2010). Omtalen er utarbeidet av BS.

Lettkledd i Trykkammeret

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Lisa Ridzéns debutoman Tranene flyr mot sør er en lavmælt og gripende fortelling om en gammel mann som kjemper for å holde fast i det som gir livet mening mens tiden er i ferd med å renne ut for ham. Kroppen til Bo har begynt å gi opp, og den stille tilværelsen hans blir bare avbrutt av besøkene fra hjemmesykepleien. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap - inntil videre, i hvert fall. Nå mener sønnen at han ikke lenger kan ha hunden boende hos seg. Trusselen om å miste Sixten får følelsene til å virvle opp i Bo, og han begynner å se tilbake på livet sitt. Minnet om faren hans sitter som en hard tagg inni ham. Han tenker på hva slags far han selv har vært - kan han klare å nærme seg sønnen sin før det er for seint? Tranene flyr mot sør er et varmt og dypt rørende portrett av et liv som både er helt vanlig og svært rikt.

Tranene flyr mot sør

Hvordan er det å aldres i et samfunn som jager etter fornyelse, og som frykter «eldrebølgen» som ruller inn over landet? Hva vet vi egentlig om de gamles hverdag? Med varme, nærhet og et skarpt blikk på dagens samfunn forteller Kjersti Ericsson om sitt møte med alderdommen. Hun trekker fram de gode opplevelsene, men våger i like stor grad å sette ord på det som er vanskelig: Hvordan det er når begravelsene kommer hyppigere enn festene, når en vet at en har stått på ski for aller siste gang, og når kroppslige plager preger dagene. Gammel er en personlig beretning, men løfter samtidig fram det allmennmenneskelige i å aldres. Slik gir Ericsson også en stemme til dem som sitter på viktige erfaringer, men sjelden inviteres inn i samtalen om hva som skaper et godt samfunn. Kjersti Ericsson (f. 1944) er kriminolog og en anerkjent forfatter, som har skrevet en rekke fagbøker, romaner og diktsamlinger. Hun er også en aktiv samfunnsdebattant og tidligere politiker. Som romanforfatter har hun fått en fornyet oppmerksomhet i senere år, med bøkene Hun, han og kvinnekampen (2019), Den andre døden (2022) og I begynnelsen var mødrene (2024).

Gammel

Når Sylvi skal få besøk av sønnen, svigerdatteren og barnebarnet, må alt være på stell. Hun lager sønnens favoritt pai og to typer loff, men brått blir hun svimmel og må sette seg ned. Hun er ikke så ung lengre og har begynt å skrante. Det har også gården og verden utenfor. Og snart skal det vise seg at den lille kjernefamilien som snart kommer på besøk også har begynt å skrante. Denne debutromanen handler om å miste dem som står nærmest, og om retten til å bestemme over eget liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sommerfesten

En fortelling om lengselen etter å holde tiden fast. Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over alle familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av tiden det tar å skrive Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis bort. Med Mors gaver vant Cecilie Enger Bokhandlerprisen for 2013.

Mors gaver

I en liten landsby i Kent ligger et luksuriøst aldershjem i et ombygd kloster. Fire av beboerne der møtes hver torsdag over et glass vin for å diskutere uløste kriminalsaker i nærmiljøet. De fire er den tidligere sykepleieren Joyce, eks-fagforeningslederen Ron, den pensjonerte psykiatrikeren Ibrahim og den gåtefulle Elisabeth som en gang var spion. En dag skjer det et mord i landsbyen, og de fire får en virkelig sak å bryne seg på. Dette er første bind i en planlagt serie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Torsdagsmordklubben

Romerne har for lengst reist og Britannia forfaller. Men i det minste har krigene som en gang herjet landet opphørt. Et gammelt par, Axl og Beatrice, reiser gjennom et land av tåke og regn i håp om å finne en sønn de ikke har sett på årevis. De forventer å møte mange farer, ukjente farer, farer fra underverdenen for den saks skyld, men de kan ennå ikke forutse hvordan deres reise vil føre til at mørke og glemte hjørner av det kjærlighetslivet de deler kommer frem i lyset. Nobelprisvinner Kazuo Ishiguros roman er en fortelling om tapte minner, kjærlighet, hevn og krig. Omtalen er utarbeidet av BS.

En kjempe begravd

Trond Bredesen skildrer i denne boka sin aldersdemente mor ved livets slutt. Han gjør det ærlig og usentimentalt, med humor og kjærlighet.

Mora mi

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Neste
Bok

Alderdom

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Alderdom